Rimelig eksotisk

Nå har det akkurat vært Nyttår! Igjen- kinesisk nyttår, denne gang. Årets høydepunkt for kinesere, hvor mange reiser hjem bare den ene uken i året og har med seg gaver hjem til barna (som bor hos besteforeldrene) og fråtser i mat med slektninger fra nær og fjern.

Og ikke minst så er det nødvendig å smelle med kinaputter og fyrverkeri hele tiden i minst en uke slik at det neste året skal bli fint. Nærmere 90 prosent, basert på rene gjetninger gjort av meg, av utlendingene stikker fra hele greiene til roligere strøk. Jeg derimot ble her, av visumhensyn.

Fint å være der det skjer også, tenkte jeg. Og jada, fikk meg en fin nyttårsaften hvor jeg blant annet var på middag hos sjefen, som bor i 10. etasje i en skråning, og da fikk se fyrverkeri mildt sagt på nært hold- det lynte til rett i vindushøyde. Og jeg ble delvis kjent med et par nordmenn til på nyttårsfest. Men etter det tilbragte jeg så og si resten av den ukeslange ferien med å ligge rett ut mens jeg nesten overdøvde fyrverkeriet med hostingen min, og et vannvittig forbruk av papirlømmetørkler. Ene dagen satte jeg ny rekord, med fire filmer på en dag. Hurra for piratkopiDVD-sjapper, hvor filmer som ikke har kommet på kino i Norge enda kan kjøpes for en femmer.

Så det var den eksotiske, kulturelle festivalen for meg. MEN- idag har jeg vært ganske eksotisk og kulturell. Litt ihvertfall. Jeg har vært på akupunktur, på et kinesisk medisin sykehus. Jeg har vært så heldig å få ganglion på venstre hånda, noe som gjør at det ser ut som jeg har et permanent vepsestikk, men som egentlig er en slags seneskade som ikke gjør vondt. Hurra. Sjefen på kontoret jeg jobber på, han nærmer seg pensjonsalderen og har drevet endel med business, men er altså lege av utdanning. Så han ordnet meg inn hos en gammel kompis, en svært populær en sådan, med timelange køer, som jeg da frekt fikk hoppe over. Etter å ha vandret ned lange typiske sykehusganger, som hadde en veldig annerledes sykehusduft (urtemedisin?) gikk vi enn på et altfor stort rom med et minst 20-talls mennesker med mange og flere nåler diverse steder. Tre senger midt i rommet for de som ble svimle av nåler, fullsatte stoler langs alle veggene og et par i midten. På en av disse stolene ble jeg altså bedt sitte ned, og fikk ti nåler dypt ned i hånden foran alle sammen. Ut på gangen, vente en halvtime, før de på sekunder ble tatt ut. Det gjorde ikke så veldig vondt å bli stukket, men jeg kunne ikke strekke ut fingrene eller løfte på hånden nesten. Rare greier.

Så nå for en bare håpe at nålestikkingen har noe for seg! Heldigvis er jeg ikke redd for nåler, bare tannleger. Etter dømme fra utstyret jeg har sett gjennom vinduer (ja, både sykehus og tannlegekontorer har store butikkvinduer ut mot gata hvor alle kan se hva som foregår) så har jeg absolutt ingen planer om å gå til tannlegen her. Bank i bordet.