Tidligere har jeg fortalt om musikkinstrumentkjøpegata, i dag høyner jeg det med "landmålerutstyr-kvartalet". Siden det bygges nesten på hvert eneste gatehjørne så kan jeg jo se at det må være et marked for det. Men det så da ut til at alle landmålerutstyr-butikkene hadde det samme, så da kan en lure på hvor mange slike en kan trenge. En annen ting som virket litt uforståelig, er at disse butikkene antakeligvis ikke oppstod samtidig. Var det en som var først, gikk godt, også kom nestemann og kjøpte ut nabobutikken? "Hør her, jeg har lyst til å starte landmåler-butikk, slik som naboen, så er det greit om du flytter?" Eller endret naboene vareutvalget gradvis over til landmåleutstyr siden det var god butikk? Beats me.
Uansett, i dag har jeg også gått forbi en barneskobutikk (alder en til tre ca), en kreative kjærlighet-på-pinne-butikk og en veskebutikk hvor vesker ser ut som noe annet. For eksempel en delfin, ubåt m.m.. Og det på vei til jobben, et kvarters tid unna. Flott hvor mye spesialisering det blir av en by med visstnok seks millioner innbyggere. Cirka 2300-2400 av dem er utlendinger, lærte jeg i går. Men jeg gjetter at bare en tredjedel av dem er engelsktalende, bare til informasjon.
Uansett, leggetid. Stor klem sendes
Thursday, September 25, 2008
Tuesday, September 23, 2008
Hjemme i Kunming
Da har jeg endelig landet, som mange har spurte meg om. Jeg kan ta bussen uten å bli stresset, handle på wallmart uten å bli stresset, jeg kan spørre om veien uten å bli stresset, bestille mat på restaurant uten å bli stresset, i det store og hele er jeg blitt litt storby- og kinaakklimatisert.
Jeg kan tenke meg, at når jeg om ti måneders tid kommer tilbake, vil Oslo virke lite og folketomt, og ha et sakte tempo.
Jeg har dessuten blitt mye bedre på å bevege meg i trafikken her, MEN den er helt vill altså. Ikke søren om jeg kommer til å sette meg bak et ratt her. Trikset er å krysse gata samtidig som noen av de eldre. Ikke bare har de overlevd dette lenge, det blir dessuten tatt litt mer hensyn til.
Ennå har jeg ikke vært her i to uker...Men det virker selvsagt mye lenger, noe jeg setter pris på. For hjemme i Norge går tiden som regel altfor fort, og det har jeg ikke tid til.
Av andre "nyheter" så meldte jeg meg inn på et treningssenter. Helt ok standard, til 65 kroner måneden. Heller ikke det var helt enkelt, da. Heldigvis for meg kom det inn ei som studerte finans i England, og hu tok på seg hele ansvaret for å vise meg rundt, forklare det meste og oversette timeplanen. Kunne gitt a en skikkelig klem.
Nå må jeg sette i gang og arbeide litt her, rundt meg arbeider hushjelpen vår. Inkludert i prisen. De gratisarbeidende volontørene lever godt :)
Jeg kan tenke meg, at når jeg om ti måneders tid kommer tilbake, vil Oslo virke lite og folketomt, og ha et sakte tempo.
Jeg har dessuten blitt mye bedre på å bevege meg i trafikken her, MEN den er helt vill altså. Ikke søren om jeg kommer til å sette meg bak et ratt her. Trikset er å krysse gata samtidig som noen av de eldre. Ikke bare har de overlevd dette lenge, det blir dessuten tatt litt mer hensyn til.
Ennå har jeg ikke vært her i to uker...Men det virker selvsagt mye lenger, noe jeg setter pris på. For hjemme i Norge går tiden som regel altfor fort, og det har jeg ikke tid til.
Av andre "nyheter" så meldte jeg meg inn på et treningssenter. Helt ok standard, til 65 kroner måneden. Heller ikke det var helt enkelt, da. Heldigvis for meg kom det inn ei som studerte finans i England, og hu tok på seg hele ansvaret for å vise meg rundt, forklare det meste og oversette timeplanen. Kunne gitt a en skikkelig klem.
Nå må jeg sette i gang og arbeide litt her, rundt meg arbeider hushjelpen vår. Inkludert i prisen. De gratisarbeidende volontørene lever godt :)
Sunday, September 21, 2008
Litt bilder
.JPG)
.JPG)
.JPG)
.JPG)
1. En trenger ikke å gå ut av hotellet for å få hva man "trenger" på hotellet i Longshuan. Alt fra desinfiserende våtservietter, olje, glidemiddel, til vinneren i en uoffisiell kåring..seal nutrition capsule! Innehold:selpenis, rådyrpenis, og mye annet rart som visstnok skal ha en fantastisk virkning. Nei, jeg prøvde ikke en. Hotellet hadde forøvrig oppført timespris for rom, og det ryktes om "banke-på-døra-tilbud". Neida, det VAR et fint hotell, men nærme Burma og businessmenn på tur er visst 70 prosent griser.
2. To av de flotte folkene jeg reiser med.
3. Grisetarm. Nam? Nja. Ok.
Nede fra venstre:
1. Litt av utsikten fra vinduet. Fått noe rusk på linsa.
2. En av sjarmørene på den ene skolen som vi støtter.
Mye nytt fra Østfronten
Nå har jeg vært i byen i en uke og en dag!
Eller, jeg har sovet to netter i Longshuan da, sør i provinsen, og ikke så høyt oppe i høyden. Tror de sa 600 meter eller noe. Noe som jo er ensbetydende med vaaarme!
Noe jeg altså ikke var så veldig forberedet på, sånn pakkemessig.
Men siden det er offisielt besøk fra organisasjonen, så bør man jo uansett gå relativt pent og ganske anstendig kledd uansett. Og uansett når det er så varmt kan det faktisk hjelpe å ha på seg klær (altså ikke singlet og skjørt) mot stekende varme.
Uansett, vakkert var det, som en blanding av Edens hage og ideal-bilde av på landet i Kina. Gule rismarker inn i horisonten, med smale elver, tropiske blomster og bratte fjell som omkranset det hele.
I løpet av to netter og tre dagers-turen rakk vi (meg og tre ansatte ved MN) besøk på to skoler, landsby, og latrinebygge-prosjekt, samt en snarvisitt på helseklinikk. Noe som jo høres spennende ut, og det var det jo au, men i hovedsak meeeget lange møter med kineserne, uten pauser i sterk varme. Og lange kjøreturer på snirklete veier. Uten å bruke for mange ord, og uten å klage (det er jo for slike ting jeg ønsket å dra hit) så må jeg bare si at jeg ble sjeldent sliten.
Endelig hjemme var jeg på jazzkonsert med et norsk band, på kultursenteret jeg skal jobbe på (første arbeidsdag tirsdag),og intervjuet bandet etterpå.
"Trikset" for å holde øynene oppe var å drikke jevnt med brus. Uansett, det jeg skulle frem til, i tillegg til å fortelle om turen, var å få frem hvor utrolig deilig det da var at jeg var med gjengen på MN her i dag, (to par pluss barn, pluss besøk fra Norge) på tur til et stilig spasenter med varme kilder en times tid utenfor byen.
Det var helt fantastisk. Vi begynte i et rosa bad, stappet med roseblader, gikk videre til et melkehvitt ett, deretter til et grønt peppermynte-bad som var litt mindre kokvarmt, også kaffepause med hjemmelaget muffins. Før det ble koking i et helt klart bad.
Alt sammen var utendørs, i skog, og veldig spa-fancy. Inngangsbilletten kostet 88 (hushjelpen vår tjener 10 i timen), så det var av typen hvor ansatte står og venter med håndkle mens du dusjer.
Uansett, av andre artige ting jeg har opplevd siden sist, så har jeg:
1. Spist middag med og servert te av partisekretæren i Longshuan (han var gammel, og søt, og hyggelig) . Det var flere der også altså, som alltid. Sånn ca ti rundt et rundt bord, med sånn cirka 10 spicy retter og veldig ferske råvarer. Skal ikke skryte på at alt er godt, men meget mye godt er det, og deilig å slippe unna mine spisevaner i Norge, som de fleste vet er gørr kjedelige fordi jeg ikke har tålmodighet til å lage noe mat som tar lenger å lage enn fem minutter.
2. Spist bambuslarve og sprøstekt grisetarm! klarte å svelge en smak på hver. Rett og slett fordi at jeg slik at kan si at jeg har spist det. Smakte igrunn bare stekeolje.
Men nå gir jeg meg for denne gang. I morgen har jeg fridag, som skal benyttes til handle mat (ingen kjapp prosess) skrive sak og slappe av. Hvis jeg rekker.
Stor klem
Eller, jeg har sovet to netter i Longshuan da, sør i provinsen, og ikke så høyt oppe i høyden. Tror de sa 600 meter eller noe. Noe som jo er ensbetydende med vaaarme!
Noe jeg altså ikke var så veldig forberedet på, sånn pakkemessig.
Men siden det er offisielt besøk fra organisasjonen, så bør man jo uansett gå relativt pent og ganske anstendig kledd uansett. Og uansett når det er så varmt kan det faktisk hjelpe å ha på seg klær (altså ikke singlet og skjørt) mot stekende varme.
Uansett, vakkert var det, som en blanding av Edens hage og ideal-bilde av på landet i Kina. Gule rismarker inn i horisonten, med smale elver, tropiske blomster og bratte fjell som omkranset det hele.
I løpet av to netter og tre dagers-turen rakk vi (meg og tre ansatte ved MN) besøk på to skoler, landsby, og latrinebygge-prosjekt, samt en snarvisitt på helseklinikk. Noe som jo høres spennende ut, og det var det jo au, men i hovedsak meeeget lange møter med kineserne, uten pauser i sterk varme. Og lange kjøreturer på snirklete veier. Uten å bruke for mange ord, og uten å klage (det er jo for slike ting jeg ønsket å dra hit) så må jeg bare si at jeg ble sjeldent sliten.
Endelig hjemme var jeg på jazzkonsert med et norsk band, på kultursenteret jeg skal jobbe på (første arbeidsdag tirsdag),og intervjuet bandet etterpå.
"Trikset" for å holde øynene oppe var å drikke jevnt med brus. Uansett, det jeg skulle frem til, i tillegg til å fortelle om turen, var å få frem hvor utrolig deilig det da var at jeg var med gjengen på MN her i dag, (to par pluss barn, pluss besøk fra Norge) på tur til et stilig spasenter med varme kilder en times tid utenfor byen.
Det var helt fantastisk. Vi begynte i et rosa bad, stappet med roseblader, gikk videre til et melkehvitt ett, deretter til et grønt peppermynte-bad som var litt mindre kokvarmt, også kaffepause med hjemmelaget muffins. Før det ble koking i et helt klart bad.
Alt sammen var utendørs, i skog, og veldig spa-fancy. Inngangsbilletten kostet 88 (hushjelpen vår tjener 10 i timen), så det var av typen hvor ansatte står og venter med håndkle mens du dusjer.
Uansett, av andre artige ting jeg har opplevd siden sist, så har jeg:
1. Spist middag med og servert te av partisekretæren i Longshuan (han var gammel, og søt, og hyggelig) . Det var flere der også altså, som alltid. Sånn ca ti rundt et rundt bord, med sånn cirka 10 spicy retter og veldig ferske råvarer. Skal ikke skryte på at alt er godt, men meget mye godt er det, og deilig å slippe unna mine spisevaner i Norge, som de fleste vet er gørr kjedelige fordi jeg ikke har tålmodighet til å lage noe mat som tar lenger å lage enn fem minutter.
2. Spist bambuslarve og sprøstekt grisetarm! klarte å svelge en smak på hver. Rett og slett fordi at jeg slik at kan si at jeg har spist det. Smakte igrunn bare stekeolje.
Men nå gir jeg meg for denne gang. I morgen har jeg fridag, som skal benyttes til handle mat (ingen kjapp prosess) skrive sak og slappe av. Hvis jeg rekker.
Stor klem
Friday, September 12, 2008
Al you allegic?
Kanskje litt overivrig å blogge første dagen, men jeg har jo allerede masse å fortelle om!
1. Leilighet
2. Laowai= utlending
3. Nordica
Det var vel i grunnen det... Også turen ned da. Men skal ikke overdrive fortellerverdien av 36 timer på diverse flyplasser og sikkerhetskontroller. Bare at jeg, som eneste utlending på grenseovergangen ved Shenzen også "tilfeldigvis" var den eneste som fikk bagasjesjekk."Yes, study culture, yes". Heldigvis var grensevakten såpass dårlig i engelsk at spørsmålene ble begrenset til det som er enkelt å juge på.
Leiligheten var en behagelig overraskelse! Diger, med digre dype lenestoler i lær, et "reste"-bibliotek av bøker og dvd tidligere "gjeste-arbeidere" ved Nordica har satt igjen, selvfølgelig TV og DVD, og ikke minst trådløst nett.
Og akkurat passe midt i byen. Noe som gjør at det ikke akkurat er helt stille her, men det er gatebråk, ikke bargatebråk, så det går greit.
Sjette etasje, uten heis, og inngangsdøren ser ut som om man kommer inn i et bankhvelv. Kjøkkenet og badet er riktignok av type "sjarmerende", slik et turistbyrå kaller jordhytter, men ikke plagsomt mye.
Alt i alt et deilig hi å trekke seg tilbake til! ..som jeg deler med et svenskt par! En tegnserieskaper og en journalist. Eller, ifølge fasaden og det jeg ble fortalt av jobben, et "kunstnerpar". Joda, ikke så veldig langt unna sannheten i hvert fall. Men viktigst av alt, de er kjempehyggelige, og passe rolige.
Søndag skal jeg på "klubbmøte", eller altså med svensken, som jeg tror jeg hørte het Lina, og en norsk frilansjournalist som bl.a. dekket jordskjelvet for VG. Festlig. Vi burde kanskje ikke opptre i flokk da, for hvis en blir kastet ut, kan det dra med flere i dragsuget.
I dag, før jeg skravler meg bort, så har jeg utrettet følgende: hatt et møte med Marit ved MN, gått til Nordica (kunst og kultursenteret), hatt lunsj med min kinesiske sjef, og klart å handle veske og shampoo. Den største utfordringen var faktisk det siste. Eller, å spise med pinner uten å miste all verdighet, samtidig konversere med en temmelig imponerende dame var heller ikke helt, ja. Men tror jeg klarte meg.
Men altså, handlinga...De har alt her, og mere, som jeg ble fortalt før jeg dro ned. Men ingenting ser ut til å være faste priser. Og alt er et eneste strålende kaos med alt fra tatoveringsjapper side om side neglelakkforretning, på det som altså var et kjøpesenter. Det tok meg en time og et begynnende gnagsår å få tak i disse tingene. Blant annet trodde jeg at jeg endelig hadde funnet shampo, da det viste seg at de bare solgte hårfarge. I løpet av en ukes tid må jeg få kjøpt meg blant annet deo. Håper jeg slipper å mime for å finne det.
Apropos satse smalt, veien min til jobber er i største del "musikk-gata". Det vil si flere hundre meter med musikkintrumentbutikker, i hovedsak flygel og piano. Samle alt på ett sted = praktisk, joda. Kjekt om man vil prute på et flygel da.
Heldigvis stod fantastiske Marit (kontaktpersonen min på MN i Kina) klar med en pose matvarer, overlevelsesting som dopapir, brød, te. Så skal utsette all handling til jeg absolutt må, og har kommet meg over det verste kultursjokket. Og at mnge stirrer på meg, riktignok relativt diskre. Ikke rette byen å ha fylleangst i, for å si det sånn. Trikset, som diverse markeder har lært meg, er å se rett frem, hele tiden.
Oj, nå blirre lang blogg igjen..Vaffal, Nordica, chict sted altså. Galleri, konferanserom/utstillingsrom, kafé, scene, alt utført i en stil som ikke ligger etter et trendy Grünerløkkasted. Og der skal liksom jeg drive med PR. " I hope you will participate in opening some doors for us", sa sjefen min. Jeg smilte betryggende, mens jeg tenkte "åssn i all verden skal JEG gjøre dere bedre?". Enda bedre var da jeg ble introdusert for kuratoren og assistenten, ingen av dem snakket særlig engelsk, men ble presentert som veldig gode på design og web. Og jeg skulle jobbe tett med dem. Et hode høyere enn dem, men minst i rommet var nok meg, akkurat da. Jaja, jeg skal i hvert fall gjøre alt jeg kan for å gjøre nytte for meg.
Nå skal jeg gi meg. Og pakke ut. Og spare energien til "parkdag" med Nordica i morgen. Atter ørtiførten nye mennesker å hilse på som jeg ikke husker navnet på.
Men hva er det? Jo, det er bra.
Stor klem til alle
1. Leilighet
2. Laowai= utlending
3. Nordica
Det var vel i grunnen det... Også turen ned da. Men skal ikke overdrive fortellerverdien av 36 timer på diverse flyplasser og sikkerhetskontroller. Bare at jeg, som eneste utlending på grenseovergangen ved Shenzen også "tilfeldigvis" var den eneste som fikk bagasjesjekk."Yes, study culture, yes". Heldigvis var grensevakten såpass dårlig i engelsk at spørsmålene ble begrenset til det som er enkelt å juge på.
Leiligheten var en behagelig overraskelse! Diger, med digre dype lenestoler i lær, et "reste"-bibliotek av bøker og dvd tidligere "gjeste-arbeidere" ved Nordica har satt igjen, selvfølgelig TV og DVD, og ikke minst trådløst nett.
Og akkurat passe midt i byen. Noe som gjør at det ikke akkurat er helt stille her, men det er gatebråk, ikke bargatebråk, så det går greit.
Sjette etasje, uten heis, og inngangsdøren ser ut som om man kommer inn i et bankhvelv. Kjøkkenet og badet er riktignok av type "sjarmerende", slik et turistbyrå kaller jordhytter, men ikke plagsomt mye.
Alt i alt et deilig hi å trekke seg tilbake til! ..som jeg deler med et svenskt par! En tegnserieskaper og en journalist. Eller, ifølge fasaden og det jeg ble fortalt av jobben, et "kunstnerpar". Joda, ikke så veldig langt unna sannheten i hvert fall. Men viktigst av alt, de er kjempehyggelige, og passe rolige.
Søndag skal jeg på "klubbmøte", eller altså med svensken, som jeg tror jeg hørte het Lina, og en norsk frilansjournalist som bl.a. dekket jordskjelvet for VG. Festlig. Vi burde kanskje ikke opptre i flokk da, for hvis en blir kastet ut, kan det dra med flere i dragsuget.
I dag, før jeg skravler meg bort, så har jeg utrettet følgende: hatt et møte med Marit ved MN, gått til Nordica (kunst og kultursenteret), hatt lunsj med min kinesiske sjef, og klart å handle veske og shampoo. Den største utfordringen var faktisk det siste. Eller, å spise med pinner uten å miste all verdighet, samtidig konversere med en temmelig imponerende dame var heller ikke helt, ja. Men tror jeg klarte meg.
Men altså, handlinga...De har alt her, og mere, som jeg ble fortalt før jeg dro ned. Men ingenting ser ut til å være faste priser. Og alt er et eneste strålende kaos med alt fra tatoveringsjapper side om side neglelakkforretning, på det som altså var et kjøpesenter. Det tok meg en time og et begynnende gnagsår å få tak i disse tingene. Blant annet trodde jeg at jeg endelig hadde funnet shampo, da det viste seg at de bare solgte hårfarge. I løpet av en ukes tid må jeg få kjøpt meg blant annet deo. Håper jeg slipper å mime for å finne det.
Apropos satse smalt, veien min til jobber er i største del "musikk-gata". Det vil si flere hundre meter med musikkintrumentbutikker, i hovedsak flygel og piano. Samle alt på ett sted = praktisk, joda. Kjekt om man vil prute på et flygel da.
Heldigvis stod fantastiske Marit (kontaktpersonen min på MN i Kina) klar med en pose matvarer, overlevelsesting som dopapir, brød, te. Så skal utsette all handling til jeg absolutt må, og har kommet meg over det verste kultursjokket. Og at mnge stirrer på meg, riktignok relativt diskre. Ikke rette byen å ha fylleangst i, for å si det sånn. Trikset, som diverse markeder har lært meg, er å se rett frem, hele tiden.
Oj, nå blirre lang blogg igjen..Vaffal, Nordica, chict sted altså. Galleri, konferanserom/utstillingsrom, kafé, scene, alt utført i en stil som ikke ligger etter et trendy Grünerløkkasted. Og der skal liksom jeg drive med PR. " I hope you will participate in opening some doors for us", sa sjefen min. Jeg smilte betryggende, mens jeg tenkte "åssn i all verden skal JEG gjøre dere bedre?". Enda bedre var da jeg ble introdusert for kuratoren og assistenten, ingen av dem snakket særlig engelsk, men ble presentert som veldig gode på design og web. Og jeg skulle jobbe tett med dem. Et hode høyere enn dem, men minst i rommet var nok meg, akkurat da. Jaja, jeg skal i hvert fall gjøre alt jeg kan for å gjøre nytte for meg.
Nå skal jeg gi meg. Og pakke ut. Og spare energien til "parkdag" med Nordica i morgen. Atter ørtiførten nye mennesker å hilse på som jeg ikke husker navnet på.
Men hva er det? Jo, det er bra.
Stor klem til alle
Subscribe to:
Posts (Atom)