Al you allegic?

Kanskje litt overivrig å blogge første dagen, men jeg har jo allerede masse å fortelle om!

1. Leilighet
2. Laowai= utlending
3. Nordica

Det var vel i grunnen det... Også turen ned da. Men skal ikke overdrive fortellerverdien av 36 timer på diverse flyplasser og sikkerhetskontroller. Bare at jeg, som eneste utlending på grenseovergangen ved Shenzen også "tilfeldigvis" var den eneste som fikk bagasjesjekk."Yes, study culture, yes". Heldigvis var grensevakten såpass dårlig i engelsk at spørsmålene ble begrenset til det som er enkelt å juge på.

Leiligheten var en behagelig overraskelse! Diger, med digre dype lenestoler i lær, et "reste"-bibliotek av bøker og dvd tidligere "gjeste-arbeidere" ved Nordica har satt igjen, selvfølgelig TV og DVD, og ikke minst trådløst nett.

Og akkurat passe midt i byen. Noe som gjør at det ikke akkurat er helt stille her, men det er gatebråk, ikke bargatebråk, så det går greit.

Sjette etasje, uten heis, og inngangsdøren ser ut som om man kommer inn i et bankhvelv. Kjøkkenet og badet er riktignok av type "sjarmerende", slik et turistbyrå kaller jordhytter, men ikke plagsomt mye.

Alt i alt et deilig hi å trekke seg tilbake til! ..som jeg deler med et svenskt par! En tegnserieskaper og en journalist. Eller, ifølge fasaden og det jeg ble fortalt av jobben, et "kunstnerpar". Joda, ikke så veldig langt unna sannheten i hvert fall. Men viktigst av alt, de er kjempehyggelige, og passe rolige.

Søndag skal jeg på "klubbmøte", eller altså med svensken, som jeg tror jeg hørte het Lina, og en norsk frilansjournalist som bl.a. dekket jordskjelvet for VG. Festlig. Vi burde kanskje ikke opptre i flokk da, for hvis en blir kastet ut, kan det dra med flere i dragsuget.

I dag, før jeg skravler meg bort, så har jeg utrettet følgende: hatt et møte med Marit ved MN, gått til Nordica (kunst og kultursenteret), hatt lunsj med min kinesiske sjef, og klart å handle veske og shampoo. Den største utfordringen var faktisk det siste. Eller, å spise med pinner uten å miste all verdighet, samtidig konversere med en temmelig imponerende dame var heller ikke helt, ja. Men tror jeg klarte meg.

Men altså, handlinga...De har alt her, og mere, som jeg ble fortalt før jeg dro ned. Men ingenting ser ut til å være faste priser. Og alt er et eneste strålende kaos med alt fra tatoveringsjapper side om side neglelakkforretning, på det som altså var et kjøpesenter. Det tok meg en time og et begynnende gnagsår å få tak i disse tingene. Blant annet trodde jeg at jeg endelig hadde funnet shampo, da det viste seg at de bare solgte hårfarge. I løpet av en ukes tid må jeg få kjøpt meg blant annet deo. Håper jeg slipper å mime for å finne det.

Apropos satse smalt, veien min til jobber er i største del "musikk-gata". Det vil si flere hundre meter med musikkintrumentbutikker, i hovedsak flygel og piano. Samle alt på ett sted = praktisk, joda. Kjekt om man vil prute på et flygel da.

Heldigvis stod fantastiske Marit (kontaktpersonen min på MN i Kina) klar med en pose matvarer, overlevelsesting som dopapir, brød, te. Så skal utsette all handling til jeg absolutt må, og har kommet meg over det verste kultursjokket. Og at mnge stirrer på meg, riktignok relativt diskre. Ikke rette byen å ha fylleangst i, for å si det sånn. Trikset, som diverse markeder har lært meg, er å se rett frem, hele tiden.

Oj, nå blirre lang blogg igjen..Vaffal, Nordica, chict sted altså. Galleri, konferanserom/utstillingsrom, kafé, scene, alt utført i en stil som ikke ligger etter et trendy Grünerløkkasted. Og der skal liksom jeg drive med PR. " I hope you will participate in opening some doors for us", sa sjefen min. Jeg smilte betryggende, mens jeg tenkte "åssn i all verden skal JEG gjøre dere bedre?". Enda bedre var da jeg ble introdusert for kuratoren og assistenten, ingen av dem snakket særlig engelsk, men ble presentert som veldig gode på design og web. Og jeg skulle jobbe tett med dem. Et hode høyere enn dem, men minst i rommet var nok meg, akkurat da. Jaja, jeg skal i hvert fall gjøre alt jeg kan for å gjøre nytte for meg.

Nå skal jeg gi meg. Og pakke ut. Og spare energien til "parkdag" med Nordica i morgen. Atter ørtiførten nye mennesker å hilse på som jeg ikke husker navnet på.

Men hva er det? Jo, det er bra.

Stor klem til alle