Siem Riep, Phnom Phen, Nongh Kai, Vientiane og Luang Prubang

Phhh, skulle ønske at jeg skrev blogg litt oftere, og dermed hadde i det minste bare ett land å skrive om. Mye slik føler jeg det også når det gjelder pensumlesingen og oppgave-arbeidet , som jeg har satt inn innspurten på nå. Men men, uansett;

Siem Riep; Angkor Wat...Mange jeg har snakket med syntes det var "overrated", fordi det er så mange turister o.l. Men som den historienerden jeg er så var det alt og mer enn jeg hadde ventet meg. Vi hadde jo faktisk to dager, hvor vi vandret rundt på diverse templer, seks tilsammen tror jeg. Angkor wat var det største av dem, men den største opplevelsen var jo jungeltempelet, kjent fra "Tomb raider". Et spøkelsetempel hvor gigantiske trær har vokst frem og gjennom flere av bygningene. UTrolig vakkert sted. Som prikken over I-en så delte vi tilfeldigvis tiden i tempelet der med en gruppe thai-munker på tur:) De tok bilder av oss, og vi tok bilder med/av dem. Koselig.
Flytende landsby: maaange barn som tigget, viste frem slanger, solgte bananer, husbåt/båthus-tingene var utrolig stilige, så krokodiller og fikk tatt endel stiiilige bilder, men endte alt i alt opp med en stein i magen som naget på grunnlag av å føle seg ekkelt rik.
Håndtverkssenter; litt positivt i det hele, opplæringssenter for blant annet døve kvinner. De håndtverkstingene de laget var selvfølgelig turist-ting, men men.
Diverse turer i tuk tuk; "- kan du kjøre oss til elefantstatuen?" Jada, men det var maaange flere enn en elefantstatuen i den relativt lille byen.
Massasje-tortur; seriøst skumle greier, omtrent hele kroppen min ble knekt opp og det var mye au-au, men rett skal være rett; jeg har sjeldent følt meg så digg i kroppen som etterpå. Khmer massasje is the best so far! ( Får vel innrømme at det har blitt endel massasje her nede, av varierende kvalitet.
Happy pizza: jepp, jeg innrømmer det, jeg har spist noe urtegreier på pizza som sikkert ikke hadde vært lov i Norge. MEN, til mitt forsvar trodde jeg ikke at det kom til å ha noe utslag. Og joda, sant nok, merket litt, tror jeg.

Phnom Phen; småskummel by, eneste stedet jeg har følt meg litt utrygg.
Mye gatebarn som selger bøker (noe som selvfølgelig hadde som konsekvens at jeg endte opp med endel bøker, ikke det helt ideelle når man har 15 kilo å gå på i maks bagasjevekt).
Avskjedsfest for Levi, vår herlige, vimsete, entuiastiske professor (som hadde som konsekvens at mange fikk magasjau, heldigvis ikke meg, til tross for at stedet vi spiste på var meeeget fancy. Utrolig hva man får for en femtilapp i disse dager).
Som de fleste gjør i Phnom Phen så tok vi turen til Killing Fields og S-21 (tortur-fengslet). Utrolig ekkelt at noe slikt har blitt en turistmaskin, men når vi var der så var det i det minste svært få turister der, noe som gjorde det litt mer "verdig". I tillegg hadde vi en god guide i Kjetil, en norsk forsker som jobbet med folkemordet, og hans munkevenn Bintha. Utrolig sær opplevelse å bokstavelig talt gå på beinrester, eller se bildene av torturofre mens blodflekkene fortsatt syntes på veggene. Blitt litt brent fast i minnet. Særlig treet som de brukte til å slå ihjel små barn mot. Av alle ting så tok jeg på det, og ble nesten overrasket over at det kjentes ut som et helt vanlig tre.

Videre til et par dager i Nongh Kai hvor vi stort sett så på mye filmer på rommet, var på marked, gikk langs elvepromenaden, og ventet på å få visum til Laos. Deilig med et pusterom. Markedet var helt ok, det sære var at jeg faktisk, helt alvorlig, stod og vurderte/planla å kjøpe en kinesisk treskulptur. Den var så stor at jeg ville trengt to armer for å bære den ombord på flyet, og for skjør til at jeg ville tatt sjansen på å sende den. Riktignok var den utrolig fin og skambillig, men jeg ville blitt litt av et syn på flyplassene videre på turen, med diger ryggsekk, kameraveske, ryggsekk til håndbagasje og slepende på en treskulptur.

Vientiane..Fint hotell, fine kafeer, et par templer og en buddhapark. Sistnevnte minnet om Vigelandsparken, noe mindre, færre statuer, og kun diverse guder- og buddhaer-statuer i stor dimensjon. Helt ok. Det morsomte på den turen var vel i grunn da en middelaldrende japaner rev opp døren i det jeg strevde med å beherske en smal stådo. Det var vel i grunnen det. Og en enormt billig fruktbar-sjappe med deeeilig frukt og fantastisk fruktshake.
Merker at etter all reisingen, så begynner jeg å huske stedene etter hva slags mat jeg spiste. Begynner vist å bli gammel..

LUANG PRABANG!! Kor skal eg begynna..Hele byen står på UNESCO sin liste over verneverdige bygg, og minnet om en blanding av Kardemomme-byen og en fransk landsby fra en Disneyfilm. I tillegg er landskapet kort fortalt elv og små fjell. Maaasse munker, siden byen er den religiøse "hovedstaden" i Laos.
Litt klisje å si det kanskje, men folk var utrolig vennlige og hyggelige, og ja. Det var bare herlig stemning, herlig sted. Og herlig å kunne gå hvorsomhelst, kveld som dag, og føle seg fullstendig trygg.
I løpet av de to ukene vi var der så doblet turistmengden seg, noe som var litt synd, men uansett et sted jeg skal tilbake til, gjerne mer enn en gang.
Mens vi var der så ble det mye massasje, intervjuet et par munker til oppgaven min, en båttur på elven, mye markedshopping, tur til Waterfalls (igjen, som tatt fra en disneyfilm, bilder kommer) ..men mest gøy av alt: kajakktur! intet mindre enn fire timer padlet vi (tilsammen ti fra klassen) ned en klar elv, og intet mindre enn fem ganger lå jeg og Cecilie og kavet i elven. Tre av gangene så var det på grunn av stryk (moro!), mens Kjetil klatret ombord og veltet oss en gang, og en hel hau av badende landsbybarn jublet når de så oss, la på svøm, tok oss igjen og klatret ombord og veltet oss mens jeg og Cecilie lo så vi grinte. Stakkars de to guidene vi hadde med oss..siden jeg er sjeldent svak i armene var det et par ganger hvor han ene måtte dra meg opp, han andre dyttet meg opp så godt som mulig, mens de begge fortsatt satt i kajakkene. Var ikke særlig grasiøst kan du si! Så det ble mye latter den turen, helt til den fjerde timen. Da røynet det virkelig på armstyrken til flere enn meg, og de absolutt siste kreftene måtte settes inn for å komme frem til pick-up point.

Nei, nå må jeg stikke og lese på eksamen! Er i Chang Mai nå, hvor det er veeeldig varmt, jeg har bestilt meg skreddersydd kjole, tatt en altfor intim massasje, og bor på studenthjem.

Stor klem sendes!