Hjemme i Kunming

Da har jeg endelig landet, som mange har spurte meg om. Jeg kan ta bussen uten å bli stresset, handle på wallmart uten å bli stresset, jeg kan spørre om veien uten å bli stresset, bestille mat på restaurant uten å bli stresset, i det store og hele er jeg blitt litt storby- og kinaakklimatisert.
Jeg kan tenke meg, at når jeg om ti måneders tid kommer tilbake, vil Oslo virke lite og folketomt, og ha et sakte tempo.
Jeg har dessuten blitt mye bedre på å bevege meg i trafikken her, MEN den er helt vill altså. Ikke søren om jeg kommer til å sette meg bak et ratt her. Trikset er å krysse gata samtidig som noen av de eldre. Ikke bare har de overlevd dette lenge, det blir dessuten tatt litt mer hensyn til.

Ennå har jeg ikke vært her i to uker...Men det virker selvsagt mye lenger, noe jeg setter pris på. For hjemme i Norge går tiden som regel altfor fort, og det har jeg ikke tid til.

Av andre "nyheter" så meldte jeg meg inn på et treningssenter. Helt ok standard, til 65 kroner måneden. Heller ikke det var helt enkelt, da. Heldigvis for meg kom det inn ei som studerte finans i England, og hu tok på seg hele ansvaret for å vise meg rundt, forklare det meste og oversette timeplanen. Kunne gitt a en skikkelig klem.

Nå må jeg sette i gang og arbeide litt her, rundt meg arbeider hushjelpen vår. Inkludert i prisen. De gratisarbeidende volontørene lever godt :)