Hei og hå ut i bakkane blå!

Nå har jeg vært på tur igjen. TurER. Det virker som om det er en gjennomgående start på bloggene mine i det siste. Men så har jeg jo også stort sett vært på tur i det siste. Nemlig:

1. Shenzhen
2. Lijang/Dali
3. Chengdu

Og nei, jeg var innom Kunming mellom hvert sted, og nei, de ligger ikke i nærheten av hverandre. Så da er det bare å være imponert!

I dag har jeg hatt første arbeidsdag i Kunming på en stund, og litt trøtt, så denne gang skal jeg nok klare å ikke skrive for mye.

Men altså:

Shenzhen:
Der spiste jeg hot pot for første gang, litt som fondue-prinsippet, bare med kokende spicy vann. Festmåltidet startet med grisehud. Kan ikke si det smakte, tygget som en helt, men til min store glede ble det slengt andre ting i den kokende gryta som stod midt på bordet etter hvert. For eksempel hvite gulerøtter.
Det jeg eeegentlig skulle gjøre der var å treffe noen minoritetsungdommer som jobbet på fabrikk. Shenzhen er et produseringsmekka i Kina, bare et par timers kjøring fra Hong Kong. Fabrikken vi besøkte hadde 29000 ansatte, 5000 administrielle, og var bare en av mange i millionbyen. De landsens ungdommene vi besøkte hadde 4,5 kroner i timen i lønn, måltider i store kantiner, sov i sovesaler på ti, men egentlig var det mye hyggeligere der enn jeg hadde forventet. Litt som en veldig rar og stor skole. Ikke at jeg gjerne begynner der med det første, men skulle heller jobbet der enn i mange av de andre kinesiske jobbene jeg har sett eksempler på. Heller rullebånd-produsering enn stå å glane foran en bygning hele dagen, for eksempel. Jeg hadde blitt gal av kjedsomhet.
Apropos glaning, i går kveld fant jeg ut av jeg likesågodt kunne sitte på flyet og være blant de siste som gikk ut. Ingen vits å stresse, en må vente på bagasjen likevel, som man sier. Jeg gjør ikke det igjen, for å si det sånn. 2 av tre glante så øya nesten trilla ut når de gikk forbi. Hvis jeg hadde forsvunnet den dagen så var det mange som kunne gitt mitt signalement, for å se det på den positive siden.

Lijang og Dali er noen av Kinas mest populære turiststeder, særlig førstnevnte er stappa full av kinesere. Men det er ikke rart, for særlig Lijang har en stoooor gammel bydel i fantastisk fjellnatur (ligger på 2400 meters høyde), lanterner, kanaler og arkitektur som ...ja. Helt fantastisk. Der var jeg med en norsk studieturgruppe, mye morsomme folk, som kultursenteret jeg jobber på har arrengert turen for. Jeg var med for å lære om kulturturisme avdelingen deres, kanskje kunne skrive noe, og som representant. Jada, jeg gjør mye rart for tiden.
Høydepunktet, bokstavelig talt, var en gondolbanetur opp til 4600-og noe meter. Hvor vi klatret oss ut fra endestasjon-kaféen, og ut i en iskald vakker utsikt og videre oppover trappene til 4680 meter utsiktpunkt mens hjertet banket, lungene føltes små og prikkene danset foran øya.
Fantastisk var det uansett.

Så var det bare Chengdu igjen da. Der var jeg på en herlig privat spesialskole for funksjonshemmede og en verna bedrift/gårdsbrukkollektiv, steder som varmet hjerterota mer enn mye lignende jeg har sett i Norge. Men dessverre et sjeldent tilfelle her.
Tok endel fine bilder, må sies.
Også, på fritida, bør sies, så var jeg på pandapark (forskningsenter)! Hvor jeg så mange pandababyer!!!! Bare et par meter unna bak en glassvegg. Det var ikke lov til å ta bilder, bare av de voksne utendørs, så jeg må bevare synet i minnet. Det var virkelig noe av det søteste jeg noen gang har sett...De voksne var skjønne de og da, selvfølgelig.
I tillegg ble det en tur på Pizza hut og Starbucks, herrrrlig. Store barn, store gleder sier jeg!