Ooops I did it again!

Altså, jeg har holdt en slange rundt halsen igjen, denne gangen en gul burmesisk pyton. Nei, dette er ikke en ny form for hobby, og ikke noe jeg planlegger å gjøre ukentlig. Men altså, forrige gang var jeg litt for nervøs til å egentlig huske så veldig mye, og jeg gjorde det sammen med ei. Denne gangen var jeg alene, og det var bare gøy. Pyton er ålrhighte dyr ;) Mye kan sies om det etiske ved å støtte denne formen for livnæring, men Yellow (som han så kreativt het, fire år gammel, blir matet hver fjerde dag med kyllinger og duer) så ut til å ha det greit hos sine sympatiske eiere.
Jeg har det også veldig greit fortsatt. (Eller, mer enn bare veldig greit, men hvorfor gni det inn) Nå er jeg på Penang, etter en svært gyngete båttur fra Langkawi den 17. januar på rundt tre timer. Ingen spydde, men kan si det gynget godt i kroppen når vi var fremme også. Bare tre timer unna i diverse knop, men noe helt annet en lille men herlige (Langkawi) Pentai Chenang.
Penang, eller altså byen Georgetown for å være korrekt, er rundt millionen stor, og har en Little India og Little China, som ikke er særlig Little i det hele tatt. Og som altså er bakgrunnen for at vi er her, for å se de forskjellige folkeslagenes religion i praksis i Malaysia. Som jeg nå har lært egentlig er en samling stater, som i hovedsak er islamske.

Den 23. januar kommer høydepunktet her- Thaiposam-festivalen. Det er årets største festdag for tamilene her, hvor de torturerer seg selv for å vise sin hengivenhet til gudene- Ved å gå rundt åtte kilometer fra et tempel til et kjent tempel ved en foss, mens de bærer svært tunge konstruksjoner, og piercer seg i ansiktet eller på kroppen, blant annet med svære kroker som de trekker et slags alter med. Helt vilt. Jeg skal stå klar med kamera, selvfølgelig.
Men fram til nå har dagene gått til tempelbesøk, kinesisk, sør-indisk og nord-indisk, og moske, samt deltatt på katolsk messe. Med unntak av det siste så var det faktisk fascinerende saker. Suggerende musikk, røkelse og halvnakne menn som synger.
Etter den nord-indiske hinduistiske messen søndag deltok vi faktisk på kirkekaffe, som kanskje heller kan kalles kirkelunsj- siden vi fikk servert omtrent ørten indiske retter. Med unntak av noe jeg tror var tofu så var det kjempegodt. Folkene var utrolige hyggelige.-som alltid havnet jeg litt på etterskudd (var for opptatt av å glane på gudestatuene) så dermed havnet jeg på bord med bare indere. Og i motsetning til mine landsmenn så jeg ikke feigingalternativet, t-skjeene, så jeg spiste etter beste evne med fingrene mens jeg strevde med å forstå engelsken deres. Som forøvrig var veldig god, men det gikk fort unna og på flere kanter så--ja.

I tillegg til alle tempelturene har vi hatt besøk av kvinnelige og relativt konservative muslimske engelskstudenter, og en kjekk tamil som deltar i Thaiposam.

Tilbake til Georgetown så er det en flott by. Rik, og svært preget av kolonialismen i forhold til at det er masse prektige vakre murbygninger. I tillegg har den et festlig uteliv, artig shopping og alt i alt er det en spennende by på grunn av blandingen av vestlig, kinesisk, indisk og malaysisk befolkning.
Utelivet merket vi særlig godt på fredag-dessverre. De spilte så høyt på andre siden av gata at jeg var oppriktig bekymret for at vinduene holdt i all ristingen- og det var i fjerde etasje. I motsetning til på Langkawi bor vi på 'orntli' hotell denne gangen, med et lite utendørs svømmebasseng og greier. Men altså VELDIG sentral plassering, så hurra for ørepropper.
Nå høres jeg sikkert gammel ut, så for å oppveie så vil jeg fortelle at jeg faktisk var ute i går..på en søndag. Og av alle snodige ting så havnet jeg og tre av jentene på homsekveld! Siden det er ulovlig med homofili i Malaysia var det en bisarr opplevelse. I en av statene i Malaysia så er det til og med ulovlig å holde hender med noen man ikke er gift med. Men hver søndag var det altså homsefest på et trendy utested med bra musikk, så vi kastet oss inn i dansen, og hadde det fantastisk gøy. Vi ble jo kjent med et par av malayene som hoppet rundt på dansegulvet, og prøvde å spørre litt om hvordan det var å være homofil her til lands, men de var mer innstilt på å spørre spørsmål enn å svare på de.

Danset gjorde vi også siste kvelden på Langkawi, på Reggeabar! En jamaicansk oase fylt med rastafarier og backpackere og med live 'trommer' og skikkelige rytmer, før vi avsluttet kvelden på stranden til det nærmet seg soloppgang... Og våknet opp med cirka ti-femten myggestikk før jeg måtte pakke masse skitne klær sånn cirka halveis fyllesyk. Hehe..

Store Klemmer Sendes