Helt pyton!

Nei, ikke turen. Idag har jeg holdt en par meter lang pytonslange rundt halsen. Typisk turist, jepp, men uansett fantastisk gøy! Av alle ting så var den ganske fin å ta på, ikke slimete eller noenting. Og sist men ikke minst- jeg kysset den på hodet. Siden en frosk blir til en prins, burde jo en pytonslange bli til en keiser, men dårlig med det gitt :)
Ellers idag har jeg:
1. Tatt en helt fantastisk skremmende kabelbane fra 0 til 710 meter, dinglet i luften i en gondol på størrelse med en utedo, sikkert 100 meter over bakken. Siden vi tross alt er her for å studere religion så passet det ganske bra, i.o.m. at flere av oss ble noe religiøse i løpet av turen. I tillegg gikk vi på en såkalt skybridge, som gynget over gapet mellom to fjelltopper.
2. Blitt mobbet av noen apekatter. Bokstavelig talt. Ganske svett og fin hadde jeg kjøpt meg en deilig saftis i bånnen av bakken. Tre apekatter på cirka 30 centimeter stilte seg opp foran meg og hveste. Visste ikke at aper kunne hvese, men tror jeg aldri har vært redd for noe dyr før nå. Det var meg eller isen, og isen trakk det korteste strået, og fikk seg dermed en lang flyvetur den ene veien, og papiret den andre veien, mens jeg løp fremover.
3. Gått 638 trappetrinn i 35 grader, fra 0 til 560 meters høyde, der vi badet i noen ferskvannskulper ved en liten elv, som ledet til et fossefall.
4. KJørt med venstrekjøring, altså jeg var sjåfør for en av de åtte bittesmå bilene vi hadde leid. Og jadda Eva, jeg kjørte så pent atte, du hadde vært stolt. Lette konstant etter giret på feil side, men bortsett fra det..
5. Badet på en øde strand, den nydeligste noen kan forestille seg. Nesten øde da. Det var et muslimsk par, som badet til livet med klærne på. Passe eksotisk syntes nå jeg.

Og nå sitter jeg her og skriver på min første blogg. Og neida, alle dagene her nede har ikke vært slik. Etter at vi forlot Huay Yang til fordel for Bangkok så har vi vært på det nasjonale islamske senteret i Bangkok på foredrag og lunsj. Tatt ferje til det kongelige tempelet med smaragdbuddhaen (et sted som er på halvparten av postkortene fra Bangkok). Fantastisk forøvrig, som tatt fra en eventyrbok; slottet var forgylt med gull og smykket i all verdens farger..eller noe lignende. Og vi har trasket, drukket og shoppet i Backpacker-gata.

Uansett, nå er vi altså på Langkawi hvor dagene er cirka slik;
Skole fra ni til halv ett. Lunsj, ute, herrlicht. Stranda, lese litt pensum, leke litt. Surre litt rundt i den såkalte byen. Dra på motellet, slappe av. Gå ut å spise..kinesisk, indisk, mexicansk (av alle ting). Savner den autentiske maten på Huay Yang, men kan virkelig ikke klage. Deretter gjerne en øl eller to, eller kaffe. Vi har allerede fått et stamsted, som er, av alle ting, en reggeabar med muslimske malaysier som drikker ganske tett. Men de er så koslig atte. Også live musikk da. Men ikke så mye reggea dessverre (eller heldigvis?), som Elvis, Beatles, Jack Johnsen o.s.v. Kvaliteten er svingende, men blant palmene på stranden er det meste greit ;) Der er det alltids noen backpackere også, og ja, til alle som lurte, det er sant. Over halvparten av de backpackerne jeg har sett til nå er Eventuelt stikke innom internettkafe.

Kan ikke si annet enn at jeg har det sånn cirka fantastisk;) Skolen er også grei, sålang har vi hatt en amerikaner som foreleser, som har to doktorgrader og er et levende oppslagsverk i religion. Sålangt har vi hatt om pinsevenner (interessant?njoa) og islam (joda).

Oj- detta ble langt.. Får spare politieskorte-historien til neste gang.

Mange Klemmer Sendes